Det er noe særegent med bergensere, dette patriotiske folket i byen mellom de syv fjell. Bergensere flest skyr forandringer som pesten, og ser helst at ting forblir slik de alltid har vært. Slik er det nok også med sykkelmiljøet i Bergen, for der føles det noen ganger som om det bare er landevei som gjelder. Enten det er fordi bergensere flest misliker ukjente ting, eller fordi topografien med de tidligere nevnte fjellene rundt Bergen tilsier at det enten er veldig bratt eller asfaltert vei, er det ikke til å legge skjul på at terrengsyklister i Bergen inntil nylig vært en sjelden rase. De få bergenserne som har gjort det stort innefor terrengsykling sykler stort sett på steder folk flest sliter med å ta seg frem til fots, og et terrengsykkelritt der folk flest kunne kjempe mot sine egne grenser, klokken eller naboen fantes, med noen få unntak, ikke.
Men det har skjedd en endring de siste årene, og flere og flere bergensere innser at terrengsykling er fryktelig gøy. Flere klubber i området begynte å fundere på om det ikke er på tide at det arrangeres noen terrengsykkelritt, og Bergen Cykleklubb fant ut at det var på tide å vekke Klosterrittet til live igjen etter noen års dvale.
At Bergen Cykleklubb kan arrangere ritt beviser de år etter år gjennom vestlandsklassikeren Bergen-Voss, men terrengsykling var en uvant disiplin, men gjennom et samarbeid med Fløyen Mountainbikeklubb fikk man kombinert både rittekspertise og terrengsykkelerfaring som har resultert i til nå fire svært vellykkede ritt i siden 2007.
1100 høydemeter
Opprinnelig gikk rittet gjennom klosterruinene i Lysekloster, men et terrengsykkelritt som inneholder mer asfalt og myr enn sti og grusvei er sjeldent populært. Traseen måtte endres, men navnet ble beholdt, og i dag fremstår Klosterrittet som et terrengsykkelritt nesten uten asfalt. Når starten går 13. August er det faktisk bare 1 km med asfalt på den totalt 60 km lange traseen, resten er grusveier og lett teknisk sti. Kombinert med side 1100 høydemeter og konstant veksling mellom motbakker og utforkjøringer ligger det til rette for at alle, uansett ambisjonsnivå, vil finne utfordringer nok i Klosterrittet.
Når bergensere først skal gjøre noe skal det helst gjøres på deres egen måte, og Klosterrittet er intet unntak. I motsetning til ritt som sykles fra et punkt til et annet er Klosterrittet et rundbaneritt med start og mål på Totland, om lag 15 km fra Bergen sentrum. Herfra sykles det fire runder på en grusvei som slynger seg over Totlandsfjellet og ned til lysløypen på Frotveit. Etter et lengre terrengparti på Frotveit går veien videre opp Solbakkefjellet, en av rittets to seigeste bakker. Her vil nok alle og enhver kjenne melkesyren i lårene og pulsen banke i tinningen, men dette er glemt så snart man runder toppen, slipper bremsene og kan suse ned til Gimmeland. På Gimmeland får man 100 m asfalt før man tar fatt på bakkene opp mot Totland, med til dels grovt underlag og rundepassering hvor man også finner mekaniker og drikkestasjon.
Fordelene med et rundebaneritt er mange, men for deltakerne vil det nok være populært at man kan få oppmuntrende rop fra sine dedikerte fans ikke bare en, men fire ganger før man sykler i mål etter å syklet sine fire runder. Det samme gjelder for deltakerne som kan følge sine favoritter og forsyne dem med vann og oppmuntrende ord hver gang de passerer.
Seedingritt for Birken
Det er ikke til å legge skjul på at Klosterrittet er et lokalt vestlandsritt, men Sigbjørn Huun, primus motor for rittet, understreker at Klosterrittet har ambisjoner om å vokse og utvikle rittet. Dette har skjedd blant annet gjennom at rittet har fått innvilget status som seedingritt for Birkebeinerrittet. Utelukkende gode tilbakemeldinger og troen på en utfordrende og gøy trasse gjør at Klosterrittet håper på økt oppslutning hvert eneste år, og hvem vet, kanskje bergensere flest etter hvert synes at deltakelse på Klosterrittet er slik ting alltid har vært og slik må det forbli.
